The Autumn holidays are over (or fall break, as they so badly insist on calling it here) and I'm back for my second term of school. With a second term comes new classes, and now my schedule looks a bit like this: In my first block, I have Diff Sociology, second is Advanced Algebra (yes, I'm barely hanging in there), third is Interior Design, which I already love! And last, but not least, Relationships, which seems like a fairly easy class. I also have a bit more homework this term, buuut hopefully I'll survive until the Christmas holidays! I'm also a bit sad that the first term is over, because my fourth block class was too much fun, and I had first lunch, and now I have third which is resulting in me starving all through third block! It also means that 1/4 of my time at Southwest is done, and that is completely not okay because I love Southwest and I'm not ready to start my second term and I just want it to go on forever and ever and never leave cause ILY HAWKS <3<3<3<3
(Ew, I hate the lack of punctuation and spelling errors.) 

I mean, just look at this beauty!

Moving on, over the holidays I went to a one year old's pyjama birthday party. They had pancakes and cake, guess who was excited?!?!! I also went to Omaha to go shopping with three other exchange students! I got to buy some Christmas presents, aaand I may have gotten a new pair of shoes (or two..) On the way to Omaha, we stopped at a plane museum thingy, and I like museums, don't get me wrong, but this was just not interesting. At all... Anyway, Kenzie, Haiden (Kenzie's friend) and I went to the park, and I wore shorts cause it was sunny and hot and almost like Summer. I also ran my first and last XC meet at Pioneers Park, and guess what, I didn't die! And it was so much fun, and the fact that Cross Country season is already over makes me sad and lost, because all of a suddenly I've got all this free time, and I don't know what to do with it. Hmu if you want to hang out!!!! 


Hey there, random dog






4 comments






4 comments

Jada, jeg vet at min fantastiske blogg handler om utvekslingsåret mitt. Jada, jeg vet det er cheesy med dype blogginnlegg, og vær du sikker på at jeg aldri hadde trodd at jeg skulle skrive et. Men siden jeg ikke har peiling på hva jeg skal skrive om, kan jeg liksågodt skrive om et tema jeg vet noe om, og skrive det på en måte jeg kan å skrive på. Skulle vel kanskje blitt på engelsk også (hehe). Anyways, here it goes:

Hvor mange ganger har du sagt noe, og angret sekundet etter? Hvor mange ganger har du latt være å si det du mener i frykt for å bli dømt? Nettopp, meg også. Det skjer med alle, noen oftere enn andre, og noe man sier kan være mer alvorlig enn andre ting. Det å si den rette tingen til rett tid, kan ofte være såppas avgjørende at de fleste av oss starter å nøle i frykt for å si feil ting på feil tidspunkt. Ofte så ender man opp med å holde kjeft, men noen ganger klarer man ikke å la være og si akkurat hva man mener. Enten det er en kommentar rettet mot antrekket til bestevenninna di, eller hva tankene dine er rundt helgas gossip. 

Vi kan gå rundt hele livet og angre på ting vi sa, eller ting vi ikke sa da vi hadde muligheten til det. Det er ofte en ting jeg tenker på, men hvor ofte tenker jeg over hva jeg sier til folk? På engelsk finnes det et rim, "sticks and stones may break my bones, but words can never hurt me". Det som ikke alltid er like lett og huske, er at ord faktisk kan gjøre mer vondt enn et brukket bein. Ord har mere makt enn det man innser, og det er så viktig å tenke over hvilke ord man bruker før man bruker dem. Jeg er ganske sikker på at de eneste ordene man kommer til å angre mer på enn de som forblir usagt, er de ordene man bruker for å såre noen med vilje.

Det man sier kan være for mye for enkelte. Uansett hvor godt du tror at du kjenner en person, så kan du aldri vite med sikkerhet hva vedkommende tenker eller føler. Enkelte mennesker er mer sårbare enn andre, og uskyldige kommentarer kan fort føre til overanalysering, som igjen fører til for mange tanker. Noen ganger går det såppas langt at folk rett og slett knekker fullstendig sammen. Men man må ikke glemme at selv om ord kan knuse noen i en million biter, så kan de også sette dem sammen igjen. Man må bare tørre å ta sjansen og gi det ene komplimentet, så slipper man å se tilbake og angre på de ordene man ikke sa da man hadde muligheten.

Grein som en unge da jeg så episoden her.


4 comments
Stikkord:

Seriøst folkens. Ja, hei, du!

Neida. Vil bare komme med et saftig innlegg om ingenting. Literally. Skal bare fortelle at det mest sannsynlig ikke kommer til å bli mye blogging fremover hvis ikke: A) dere kjære lesere forteller hva dere vil jeg skal blogge om, eller B) jeg bestemmer meg for å legge ut alle mine dype og poetiske tanker på bloggen min. Som skal handle om utveksling. Men det kommer ikke til å skje, for slikt har man tumblr til. (follow meg!!)

Nå er jeg også fullstendig klar over at alle mine (4) lesere er mine aller nærmeste venner, og en av dem er mamma.
Måtte forresten google translate "closest friends" til norsk for å finne ut om det skrives "nermeste" eller nærmeste. Det var nærmeste som var korrekt. Jaja, da har jeg lært noe nytt i dag også.

Hardt liv.

Og sånn helt out of context:


Her er et cheeky blide av fisken min, Albus. Kommer til å savne han mest av alle. Tulla.

Nå er det bare 98 dager til avreise, og enkelte dager tror jeg at jeg kommer til å bryte sammen av angstanfall. Og det er faktisk ikke tull, for det skjedde nesten her om dagen.
Forresten så burde du sjekke ut sangen her: OHO - 9th Pawn ♫

Er ikke engang juli enda, men er allerede lei av å blogge.


10 comments
Stikkord:
hits